20.april kom hun endelig! Åse vår 💕


Det som jeg både har gruet og gledet meg til, gikk som en drøm. Riktignok ble det litt hektisk mot slutten, siden vi ventet så lenge med å dra til sykehuset at jeg nesten endte opp med hjemmefødsel 😳

Det er jo vanskelig å vite når man endelig er klar for å dra inn, og med min sykehusskrekk var det mer forlokkende å vente litt – slik at vi var sikker på at vi ikke kom inn for tidlig og ble sendt hjem igjen. Men da pressriene meldte seg da jeg stod i dusjen, ble det sendt ambulanse til oss og vi rullet så rett inn på fødestuen. 

Det ble verken tid eller behov for smertestillende. Rakk vel å ta en paracet før jeg dro, uten at den gav noe videre større effekt. Noen hesblesende og slitsomme stunder senere lå hun på brystet. Og jeg som var så bombesikker på at det skulle bli en gutt! 

Selv da de holdt henne opp slik at vi skulle se hva vi hadde fått, utbrøt jeg i ørska: «Det er en gutt!» Hvorpå Egil svarte «Nei, det er ei jenta!» Jeg var så overrasket som jeg noensinne har vært! Og hun har masse, nydelig blondt hår 💞
Nå har tre uker bare fløyet avgårde som ingenting og vi lærer nye ting hele tiden – som f.eks at jeg kan glemme å ha utslått hår på en god stund: Selv babyer tar godt tak når de først får muligheten!

Har lært meg et par mammavennlige frisyrer som jeg skal prøve å dele etterhvert, men akkurat nå er det mini som tar mesteparten av tiden så klart ✨💁🏼